Ahmadiyya Muslim Jama'at

Grunnleggeren av Ahmadiyya Muslim Jama´at

Hadrat Mirza Ghulam Ahmad ble født i Qadian, en liten landsby i utkanten av et av de mest tilbakeliggende områder i India, i 1835. I 1889 stod han fram som Den utlovede Messias og Mahdi, som en oppfyllelse av profetier i mange religioner. I jødedommen og kristendommen, hinduismen og buddhismen, islam og mange andre religioner lærer man om en messiasskikkelse som skal komme.

Hadrat Mirza Ghulam Ahmad hevdet at alle religioner i realiteten omtaler en og samme person som ville oppfylle alle disse forventningene. Dette fordi verden var i ferd med å bli globalisert og trengte én universell frelserskikkelse som oppfylte kriteriene til de ulike skriftene. Det var nødvendig fordi alle religioners tilhengere da kunne gjenkjenne han uten å gå på akkord med sin egen lære.

Etter Hadrat Ahmads død ble kalifatet igjen etablert i islam. 27. mai 1908, ble Hadrat Maulvi Nooruddin valgt som Hadrat Ahmads etterfølger. For å markere at et nytt kalifat er opprettet, bærer etterfølgerne etter Hadrat Ahmad tittelen Khalifatul Masih (Den utlovede Messias etterfølger). Dette kalifatet er ikke et politisk kalifat, men er utelukkende åndelig.

Den nåværende Khalifatul Masih heter Hadrat Mirza Masroor Ahmad og er den femte i rekken. For ahmadi-muslimene er tilknytningen til Khalifatul Masih viktig, og vi ser en klar sammenheng mellom dette og bevegelsens store framgang. På grunn av dette kalifatet har ahmadi-muslimer sluppet mange av de utfordringer som den øvrige muslimske verden må konfrontere.